Besøk i Masai-landsby

SAFARI I KENYA

Som jeg skrev i dette innlegget, var mannen min og jeg nylig på safari i Kenya.

En av de spennende tingene vi fikk oppleve på safari var å besøke maisaiene i landsbyen deres.

 OUR RIDE: Denne fine safaribilden kjørte vi rundt i hele uken, sammen med guiden vår, Joshua, og et hyggelig par fra Danmark. Her har vi parkert utenfor masailandsbyen. Foto: Hedda Bjerén

OUR RIDE: Denne fine safaribilden kjørte vi rundt i hele uken, sammen med guiden vår, Joshua, og et hyggelig par fra Danmark. Her har vi parkert utenfor masailandsbyen. Foto: Hedda Bjerén

 FINE UNGER: Søte masaiunger som synes det var gøy å bli fotografert og få se bildene etterpå. Foto: Hedda Bjerén

FINE UNGER: Søte masaiunger som synes det var gøy å bli fotografert og få se bildene etterpå. Foto: Hedda Bjerén

MASAIER

Masaiene er kjent for å være høye, slanke og rødkledde.

Kvinnene pynter seg med mange flotte smykker rundt halsen og på hodet, og fra ørene henger ørepynt i fleng. Rundt armene og anklene har de også fargerike smykker og tykke metallbånd. Klærne deres har sterke farger og håret er kort. De er veldig vakre, synes jeg.

Mennene er for det meste rødkledde, og har gjerne fargerike belter eller noen få armbånd. De fleste har fjernet alt håret på hodet, og mange av dem bærer på en stokk. Stokken er et våpen de bruker når de er på jakt.

 KUL KAR: Masaiene kler seg i ofte i rødt, og har fine, perlede smykker på seg. Foto: Hedda Bjerén

KUL KAR: Masaiene kler seg i ofte i rødt, og har fine, perlede smykker på seg. Foto: Hedda Bjerén

Masaiene holder på sine gamle tradisjoner. De har kyr og geiter som levebrød, men noen av dem har også vanlige jobber i lokalsamfunnet. Det er vanlig at masaiene åpner landsbyene for turister, slik at de kan tjene penger på det. I nyere tid har masaiene dessverre mistet mye av landeområdene sine til naturreservater og hotellområder. Masaiene får ikke lov til å la dyra sine beite inne i naturparkene, men mange av dem gjør det likevel. Hvis parkvaktene ser det, tar de dyra deres, og så må de betale heftige bøter før de får hentet ut dyra sine igjen. Dette reagerte jeg på da jeg var i Kenya, det framstår for meg som urettferdig. Landet er også deres, og jeg kan ikke helt se at det skader noen at kyr og geiter gresser der inne.

Masaiene bor i små, runde jordhus, laget av kumøkk og - urin, gjørme, pinner og gress. Det er kvinnene som bygger disse husene, mens mennene har ansvaret for dyra, samt å sikre landsbyen fra farer som for eksempel løver. Jeg fikk inntrykk av at det er kvinnene som ordner det meste i Masai-landsbyene. De passer barn, lager mat, rydder, sanker ved, bygger og vedlikeholder.

 FASCINERENDE: Vi fikk gå inn i ett av husene i landsbyen, og høre om hvordan de lever. På dette bildet sitter jeg på barnas seng, som er laget av kuskinn. Foto: Privat

FASCINERENDE: Vi fikk gå inn i ett av husene i landsbyen, og høre om hvordan de lever. På dette bildet sitter jeg på barnas seng, som er laget av kuskinn. Foto: Privat

Masaienes diett består for det meste av melk fra dyra, ofte blandet med blod som tappes fra oksene. Slik kan de leve av dyra, uten å slakte dem. Masaiene spiser også kjøtt, men det er som regel forbeholdt spesielle anledninger.

BESØK I MASAI-LANDSBY I AMBOSELI

Vi fikk besøke en masailandsby som lå like i nærheten av naturparken Amboseli. For å få lov til å komme inn, måtte vi betale 50 dollar til landsbyens høvding. Vi ble fortalt at de pengene hovedsaklig skulle gå til barnas utdannelse.

 TRADISJONELL DANS: Masaiene hopper høyt! Foto: Hedda Bjerén

TRADISJONELL DANS: Masaiene hopper høyt! Foto: Hedda Bjerén

Masaiene hilste oss velkommen ved å framføre sin tradisjonelle dans. Mennene sto på den ene siden og sang i dype, fine toner og hoppet og danset på stedet. Kvinnene sto på den andre siden og sang lyst og melodiøst, mens de danset og svaiet fra side til side. Innimellom synginen kom det skarpe hyl, som vi ble fortalt var for å skremme bort løvene. Masaikrigerne går så én etter én fram for å hoppe. De hopper imponerende høyt! Så avbrytes hoppingen med dansing fra damene, før mennene igjen begynner å hoppe. Og slik holder de på en god stund. Morsomt å se på! 😄

Jeg, som virkelig avskyr å danse, ble invitert med i damedansen. Skrekkslagen og høflig takket jeg ja, jeg kunne jo ikke være frekk og si nei ... Jeg holdt på å le meg i hjel av flauhet, mens jeg hoppet og danset med så godt jeg kunne.

Mannen min ble utfordret til hoppekonkurranse, og da han vant over den andre mannen i vårt reisefølge, fikk han lov å velge seg en "second wife", noe han heldigvis takket nei til, haha!

 BROMANCE: Mannen min og en av masaiene fant raskt tonen, de lo og pratet som om de hadde kjent hverandre hele livet. Foto: Hedda Bjerén

BROMANCE: Mannen min og en av masaiene fant raskt tonen, de lo og pratet som om de hadde kjent hverandre hele livet. Foto: Hedda Bjerén

Vi fikk lov til å bli med inn i et av husene som var i masailandsbyen. Mens masaien fortalte om livet i landsbyen, satt vi på sengen som var laget av kuskinn. De hadde et lite ildsted, noen hull i veggen for å få ut osen, og i en krok lå det et par kokekar. Mildt sagt et sparsommelig hjem. Men veldig ryddig, og til tross for hva huset var laget av var det ingen dårlig lukt der.

 BESØK I MASAIENES HUS: Vi fikk lov til å gå inn i et av husene i landsbyen. Foto: Hedda Bjerén

BESØK I MASAIENES HUS: Vi fikk lov til å gå inn i et av husene i landsbyen. Foto: Hedda Bjerén

 GLADE BARN: Det var mye latter og glede blant barna i landsbyen. Foto: Hedda Bjerén

GLADE BARN: Det var mye latter og glede blant barna i landsbyen. Foto: Hedda Bjerén

Vi fikk også tilbud om å kjøpe smykker, pyntegjenstander og skåler som masaiene hadde laget. De ba om noen hårreisende summer, det er tydelig at de tjener meget godt på besøk fra turister. Jeg kjente litt på at dette jo er en turistfelle de lux, men samtidig unner jeg dem å tjene penger der de kan. Så med litt pruting ble det salg likevel.

 MASAIGUTT: Denne søte fyren møtte jeg i masailandsbyen. Han likte godt å bli tatt bilde av, og synes det var kjempegøy å se seg selv på kameraskjermen etterpå. Foto: Hedda Bjerén

MASAIGUTT: Denne søte fyren møtte jeg i masailandsbyen. Han likte godt å bli tatt bilde av, og synes det var kjempegøy å se seg selv på kameraskjermen etterpå. Foto: Hedda Bjerén

Jeg synes nesten det er litt vanskelig å tro at det finnes folk som lever såpass primitivt. Jeg synes det var veldig rart å se. Masaien vi snakket mest med i landsbyen var veldig god i engelsk, og pratet på en måte som gjorde at han framsto som både moderne og utdannet. Han sa selv at han kun hadde bodd i landsbyen hele sitt liv. Jeg lurer litt på om alt vi fikk vite i landsbyen virkelig stemmer, for jeg tenker at det ikke er helt godt å si hva som er for å fascinere turistene, og hva som faktisk er sant.

Det som i alle fall er helt sikkert, er at det var veldig spennende å være der. Vakre, hyggelige mennesker og en helt annen verden. Reiser du til Kenya eller Tanzania, anbefaler jeg at du besøker masaiene — for en opplevelse!

SAFARI I KENYA

Les alt du trenger å vite før du bestiller en safaritur i dette innlegget.

 HAPPY COUPLE: Det var stor stas å være på safari! Foto: Hedda Bjerén

HAPPY COUPLE: Det var stor stas å være på safari! Foto: Hedda Bjerén